Soldag i Tromsø

Det er sol i Tromsø i dag. Jeg må innrømme at på slike dager er ikke studentlivet så ille. Jeg sitter her med lesepress og en kopp caffe latte, og kjenner at dette livet er ganske godt.

Dagene her oppe går med til å lete langt inne i sjelen etter motivasjon til å lese om engelsk grammatikk. Jeg er jo egentlig ganske glad i å lese, og ikke minst glad i å skrive, så det har vært nytt for meg å bli frustrert og umotivert hver gang boka kommer opp. Men snart er det eksamen, og ordet ”kontuinasjonseksamen” gir meg frysninger langt nedover i lilletåa. Så da er det bare å henge i å lese.

Det er så godt når sola er kommet tilbake. På den mørkeste dagen i desember fant jeg ut at jeg ikke lengre bare var meg, men jeg var blitt boligen til et lite vesen. Et bittelite menneske. Det var skremmende og underfullt å oppleve hvordan et bittelite menneske kan snu opp ned på hele verden, og gjøre sånn at den O-store Jeg ble bitteliten. Det var kanskje en mørk dag, men dagene kommer og går, og for hver dag har jeg og min lille familie kommet nærmere solstrålene som omslutter oss nå.

Vi er så raske til å si hva vår dom er for andre mennesker. Jeg vet mange vil si at jeg har tapt alle muligheter, livet er å regne som over. Men lengre fra sannheten går det ikke an å komme, for hvis det er finnes et tidspunkt i livet hvor fremtiden blir malt for øyene med lyse farger, så må det være når fremtiden selv vokser, spreller og sparker i magen! Jeg har ikke tapt, jeg har bare vunnet på en litt utradisjonell måte. Noen vil si at jeg har gjort ting i helt feil rekkefølge, men når jeg kommer så langt at jeg skal begynne å se tilbake på livet, så er jeg sikker på at hjertet mitt har vært på rett plass i de valgene jeg har tatt, og selv om rekkefølgen kanskje ble annerledes en det som var min fremtidsdom, så vet jeg at jeg vil ende opp på den plassen som er rett for meg.

Jeg satt en kveld å så på Ringenes Herre. Det ble et sterkt øyeblikk, og jeg kjente meg så igjen i ordene mellom Frodo og Gandalf.

"I wish The Ring had never come to me. I wish none of this had ever happened."

"So do all who live to face such times, but that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given to us."

(Forsøk på Norsk oversettelse:

”Jeg ønsker at ringen aldri hadde kommet til meg. Jeg ønsker at dette aldri hadde skjedd”

”Og det gjør alle som må møte slike tider, men det er ikke opp til dem å bestemme. Alt vi har å bestemme er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt til oss”)

Tiden er ikke kommet for at jeg skal legge meg ned og se livet passere. Nei, det har aldri vært noe for meg. Nå skal jeg fortsette å leve livet, med en liten passasjer med på reisen som overhode ikke er en BEGRENSNING, MEN EN BERIKELSE.