De siste ukene har vært veldig begivenhetsrike på mange måter. Jeg har møtt familien min igjen. Jeg har arbeidet sammen med dem i forskjellige settinger. I det hele tatt, det er fantastisk å ha en familie.
Jeg savnet dem veldig mye mens jeg var i India. Det var ikke så godt å sitte på "feilsiden" av kloden, mens det skjedde så mye med familien hjemme. Det er ikke så lett å være storesøster når ikke lillebror er i nærheten.
Jeg satt på plankesenga i India da jeg fikk beskjed om at Guro og John-Petter hadde forlovet seg. I påska ble de gift. Familien ble utvidet til å inneholde en søster. Tenk så fantastisk! Nå har jeg en søster, til og med på papiret. Det har jeg jo alltid ønsket meg. Feiringen av den utvidelsen var helt fantastisk. Smilene og til brodern og konemor var helt fantastiske.
I påska var jeg med lillebror på sin første leir. Det virket som han koste seg max. Det er så fint å få være med når han tar nye skritt i livet. Det var deilig å tulle med han ute i snøen før kveldsmat, eller øve på sangen vi skulle synge i bryllupet.
Det var godt å være hjemme igjen. Det å sitte i sofaen sammen med mamma og pappa og drikke kaffe. Vårt forhold forandrer seg også nå. Da jeg kom hjem da mamma at jeg hadde blitt så voksen. Ikke vet jeg hva den forandringen innebærer, men det jeg vet er at jeg setter stadig mer pris på de små stundene med dem og kaffekoppen.
Fy, altså. Jeg har savnet dem utrolig mye.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar