Hverdagsscene

I min nye hverdag er det en del mer mennesker enn det jeg er vant til.

I landsbyen Dumka, som jeg bor i,

er det like mange innbyggere som vår O-store hovedstad Oslo.

Til denne "landsbyen" går en gammel, nedslitt vei med ett felt.

Ett lite og rolig sted.

Når jeg legger meg på plankesenga mi og tenker på stedet

hvor jeg kommer fra, så føles det uvirkelig.

Finnes det virkelig et sted i verden

som er så øde? Som er så rent og vakkert? og så stille?

Jeg er heldig som har fått oppleve det også.