foerste livstegn!

Naa er vi i Kolkata, altsaa. Sitter paa en litt i overkant varm internettkafe rett ved siden av Morder Theresa-hjemmet.

Vi har faatt et litt hardt moete med India, siden Kristin ble syk foerste dagen i India, og maatte legges inn paa sykehus. Jeg har vaert hos henne helt frem til naa, altsaa det siste doegnet. Hun hadde periodevis veldig hoey feber, men paa sykehuset har de stabilisert. Det er ingen grunn til bekymring. Det er et fint sykehus med koselige sykepleiere (som ogsaa er veldig nysgjerrige paa disse bleikansikene), og legen snakker veldig godt engelsk. Teamet blir her til hun bli utskrevet, og vi kan reise videre til Dumka. Regner med at det blir tre dager til. Hun er ved godt mot, selv om det ikke er noe goey for henne aa vaere paa sykehus naa!

Ellers kan jeg si at India er ekstreeemt eksotik. Aa gaa over gaten er en naer-doeden-opplevelse, og taxikjoering er altsaa ikke noe bedre. Noen kulturelle smeller har vi ogsaa gaatt paa, baade i forhold til aa spise, og i forhold til aa tipse folk for tjenester. Men jaja, vi laerer. Det foerste jeg laerte er at ingenting gaar som planlagt i India. Hvert fall ikke saa langt.

Det er litt vanskelig aa faa ned all maten de serverer oss, men vi proever aa justere oss slik at vi faar spist opp all maten. Masse hvit ris. Og kylling. Mitt foerste moete med Indisk mat var forresten sykehusmaten, og derfor har jeg ikke klart aa like det saa godt enda.

Draktene vi gaar i er helt fantastiske! De vestlige klaerne blir man utrolig svett i, men med disse klaerne paa gaar det veldig bra. Vi faar stadig hoere av Indiske kvinner at vi ser pene ut, noe som jo er litt goey! Denne kjendistilvaerelsen er litt vanskelig aa venne seg til (folk bare glor, vinker og spoer hvordan vi har det heeele tiden)

Jeg har faatt kjoept meg gitar. Den er roed og veldi soet. (beklager mangelen paa Norske bokstaver). Den har allerede kommet til nytte inne paa Kristin sitt rom paa sykehuset. I kveld har jeg lovet aa spille litt for pleierne.

De foerste doegnene har som dere skjoenner vaert litt kaotiske, men ogsaa veldig fine, synes jeg. Dette er en kultur jeg fort blir glad i, og menneskene er veldig hyggelige. Tror ting blir mye bedre etterhvert.

Dingle-Dingle fra Kathrine